Kompetanse og skolebibliotekarer

Jeg har tenkt mye på dette etter at jeg var i USA. Hvem er ansatt i skolebibliotekene våre? I følge den nye rapporten om skolebibliotek http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2678

har 60% av bibliotekarene ved videregåene skoler bibliotekutdannelse på bachelornivå, og 11% ved grunnskolen.Hver 4. bibliotekansvarlige har i tillegg minst en halvtåreseining i bibliotekkunnskap. Det vi ikke vet er hvilke forutsetninger de 40% som ikke er bibliotekarer har for å ha ansvaret for skolebiblioteket i videregående skole, men jeg har kjennskap til at noen har tatt første året på bibliotekhøgskolen som fjernstudium.. I grunnskolen er det som oftest lærere som har ansvaret - i videregående den som rektor og annsettelsesråd finner det betimelig å ansette. Vi har ingen sertifisering av skolebibliotekarer, heller ingen formelle krav til kunnskap- selv om det i utlysningstekster ofte står at man søker etter fagutdannet bibliotekar. Når en tømrer blir ansatt som lærer i byggfag i videregående skole blir vedkommende pålagt videreutdanning, -men hvis en med videregående skole, god ordenssans, som liker å lese og er glad i ungdom blir ansatt som skolebibliotekar stilles det få spørsmål om formalkompetanse. Hvem av disse har best kompetanse i den stillingen de har fått?? Kanskje dette setter det hele litt på spissen, men det er et problem at utdanningsmyndighetene i Norge tar så lett på utdanningskravene til skolebibliotekarene. Vi skal være med på å dyktigggjøre norsk ungdom for arbeidsliv og videre studier i en stadig mer informasjonsrettet verden, likevel er det altfor mange som går ut fra videregående skole uten å ha fått noe særlig opplæring i informasjonssøk og kildekritikk. Dette er bl.a. en hovedoppgave for bibliotekene, men krever en viss kompetanse av skolebibliotekarene.

Til sammenligning: Skolebibliotekarene i Michigan - eller "Media specialists" som de het, hadde bachelorgrad i pedagogikk og mastergrad i bibliotekkunnskap for å kunne kalle seg Media specialist - andre ansatte var associates - de sørget for at bibliotekene var ryddige og tok seg av mer rutinepreget arbeid - utlån mm.

Bildet viser et high-school bibliotek i Traverse City, MI. Så ryddig er ikke mitt bibliotek,men så har jeg heller ingen associate til hjelp.

Skolebibliotek, friluftsliv og rektors styringsrett...

”Noen har satset på bibliotek, noen på teknolab, noen på idrett og friluftsliv, noen på kunst og kultur osv. Elevene får dermed ulike tilbud på ulike skoler, selv om kjernen i skolene er lik når det gjelder læringsmål for elevene.” Dette sitatet er hentet fra en vurdering direktøren for Oppvekst og levekår og skolesjefen i Stavanger har gitt til et spørsmålsom ble stilt av en bystyrerepresentant i kommunalstyret. En kan saktens spørre seg selv om skolesjefen og direktøren vet hva et skolebibliotek er/skal være, og skolebibliotekets betydning for å få gjennomført kunnskapsløftet. Det står mye mer i denne vurderingen,bl.a. "Det er imidlertid også forskjeller mellom de skolene som har satset på bibliotektjenesten. Ressursbruken kan være tilnærmet lik, men bruken av biblioteket og hvorvidt det blir et sentralt element i skolehverdagen, varierer likevel mye. " Betyr dette at siden de som har satset (det sies ingenting om hvor mye...) ikke er like har det ingen ting for seg å satse?? Det hele munner ut i at siden skolene i Stavanger har innført frihetsledelse kan man ikke komme med normer eller standarder for skolebibliotek, og slik sett betyr vel dette at i Stavanger mener man at skolebiblioteket er av liten eller ingen betydning for elevene. Men hvor skal da elever og lærer få verktøy som stimulerer elevenes språkutvikling skriftlig og muntlig, og trener lesefedighetene? Og hva med informasjonskompetanse, digitalkompetanse,kildekritikk??
Vurderingen kan leses her: http://www.stavanger.kommune.no/publikum/offentli.nsf/SVGalle/C1256F65004F872BC125737700371AB5/$FILE/07049550.DOC

Skolebesøk i Michigan

Første stopp, mandag, var på en Junior High School (tilsvarer vår ungdomsskole)i Traverse City-området nord i Michigan. Skolen hadde over 1200 elever (Tenk på det: 1200 12-14åringer under samme tak!!) og på biblioteket arbeidet en skolebibliotekar (Mediaspecialist) og 2 medarbeidere (Associates). Det første som slo meg da jeg kom inn var at biblioteket var utrolig ryddig og ordentlig! Biblioteket var romslig og oversiktelig, og selv om lesing og skjønnlitteratur hadde en framtredende plass var det helt tydelig at skolebiblioteket på dette utdanningstrinnet var et sted der elevene skulle tilegne seg informasjonskompetanse. Det var god plass til arbeid og studier, og en stor samling referanseverk og tidsskrift på biblioteket. Det var også tilgang til datamaskiner, og datarom med inngang fra biblioteket.
Jeg var også på en High school (videregående skole) på omtrent samme størrelse og med samme antall ansatte i biblioteket. Her hadde de akkurat da en utstilling av "Banned books" og et prosjekt knyttet til det.
Det ble lagt stor vekt på å undervise elevene i informasjonsinnhenting, søketeknikker og kildekritikk, og hvert nytt prosjektarbeid ble innledet med en time i biblioteket der temaet ble klargjort og det ble gitt råd og opplæring i hvor og hvordan elevene skulle søke fram informasjonen de trengte. Denne timen var et samarbeid mellom lærer og skolebibliotekar. Jeg var så heldig å få overvære deler av en slik time. Selv om internett hele tiden var lett tilgjengelig ble de først lært opp til å bruke andre kilder, oppslagsverk og trykt materiale og databaser skolene abonnerte på, og til slutt frie internettsøk. Slik var elevene sikret at det materialet de fant hadde akademisk troverdighet, og både kildekritikk og undervisning i å ha med gode kildehenvisninger i oppgavene ble sterkt vektlagt. Her kan nok det norske skolesystemet ha mye å lære. Vi vet at mange norske studenter kommer på universitetene uten så altfor mye kunnskap om dette.

Tirsdag var turen kommet til elementary schools - grunnskolebibliotekene. Jeg fikk være med Pat Parson, som var K-6 Library/Media Specialist for Traverse City Area Public Schools (kanskje vi kan kalle henne distriktsskolebibliotekar..). Hun hadde fagansvar for 16 skolebibliotek og reiste rundt og besøkte dem alle ca. tre timer hver 14.dag. På skolebibliotekene var det ansatt medarbeidere (Associates) som var til stede hele skoletiden, og tok seg av det daglige arbeidet. Det slo meg at dette kunne ha overføringsverdi til norske forhold. Vi vil neppe kunne få utdannede bibliotekarer eller lærere med tilleggsutdannelse i skolebibliotek i alle våre grunnskoler, men kanskje er koordinator i hver kommune??
Lokalene i grunnskolebibliotekene varierte mer i størrelse og plassering, men man var midt oppe i en rehabilitering av skolebyggene, og i alle nyrehabiliterte skoler var det lagt vekt på at biblioteket skulle være sentralt plassert og nær hovedinngangen.
Lesing og litteraturformidling hadde en større plass på disse bibliotekene, men også disse hadde gode samlinger av relevant faglitteratur. Når de yngste klassene kom på biblioteket var det ofte lagt opp til lese- eller fortellerstund, og alle bibliotekene hadde koselige lesekroker der det var plass til minst en klasse av gangen.
Et av bibliotekene var kombinasjonsbibliotek. Dette er uvanlig i USA, men ute på den langstrakte halvøya Mission Peninsula var lokalbefolkningen ivrig etter å få et folkebibliotektilbud på stedet og initierte kombinasjonsbiblioteket på skolen. Samlingen var felles, og både Pat og den lokalt ansatte mente at elevene der var heldige, som da fikk det beste av begge bibliotektyper. På dette biblioteket hadde de en temaperiode om "Trollmannen fra Oz", og biblioteket var flott dekorert. Alle klassene fikk presentert boka eller filmen på en eller annen måte på klassebesøk, de minste fikk høre en forkortet fortelling, og de større arbeidet med temaet på forskjellige måter.

Forfatterfrokost

Jeg har nettopp vært og hørt på en virkelig god forfatter, Todd Strasser, han fortalte bl.a. at han hadde store problemer med lesing og skriving da han gikk på skolen, og ennå slet med stavingen. Likevel er han nå en anerkjent forfatter som ofte skriver om ungdom som ikke har det så lett, bl. a. om hjemløs ungdom i New York. Jeg kan ikke se at han er oversatt til norsk.

Michigan, skolebibliotek og MAME-conference

Å være på konferanse/studietur i USA er ikke noe latmannsliv. Dagene flyr avgårde, mandag begynte det med skolebesøk på en Junior High school og en High school. På denne skolen hadde de en utstilling og et prosjekt om "banned books", der var både Harry Potter, Huck Finn og mine favorittbøker, Ken Folletts "I stormenes tid". Bibliotekaren ønsket en debatt omkring dette, og det hørtes ut som et spennende prosjekt. Tirsdag fortsatte vi med en rundtur med en "school library superviser" til fire Elementary schools. Veldig interessant å se hva de gjorde ut av bibliotekene sine og snakke med skolebibliotekarene.
Onsdag var det prekonferanse med to sesjoner om web 2.0, og i dag begynte konferansen. I dag tidlig høte jeg et glimrende foredrag om samarbeid mellom bibliotekar og lærere, og senere på dagen har jeg fått med meg både søketeknikker på nettet -ja, jeg fikk mange nye tips og rå som jeg må prøve ut, og bokprat ved hjelp av podcast, video og et par mer tradisjonelle metoder. Akkurat nå er klokka 23.30, og hodet mitt lider av "information overflow". Jeg er også en slags sær attraksjon her - "Are you the Norwegian?" er et ofte stilt spørsmål.
Det er mange ting jeg ønsker å blogge om etter hvert,men akkurat nå innser jeg at det neppe blir mye mer før jeg kommer hjem.
Det er forresten utrolig vakkert her. Nydelige høstfarger på trærne og flott natur ved bredden av Lake Michigan

New york, New york

Så var vi der, i The big apple, onsdags kveld. Trøtte og svimete av jet lag sjekka vi inn på hotellet og stupte i seng. Torsdags morgen var vi klar for byen. Lydene, luktene, køene og lysene var overveldende, selv om vi har vært i store byer før. Lobbyen i hotellet summet som en jernbanestasjon, ikke så rart kanskje når det var minst 28 etasjer og en mengde rom i hver etasje. Og ute på gatene var biltrafikken tett og det virket som trafikklysene bare var veiledende. Men .. det er logisk å finne fram i byen, og med gode bein kan du klare mye til fots. Spe på med en turisttur i åpen buss og det er utrolig hva man får med seg. så vi var turister helt og fullt, Empire State Buildig, frihetsstauen, Ellis Island, Rockefeller Center og Times Square, og shopping på Macys fikk vi med oss før turen gikk videre til La Guardia Airport og fly til Grand Rapids, Michigan. Da går vi inn i den mer faglige delen av turen, som det kommer mer om i neste innlegg

Å jobbe med bilder.

Dette blir et lite innlegg mens jeg er på web2.0-skolen. Hadde problemer med å sette inn bilder, derfor fikk jeg ikke lagt inn bilde av Woffgang på hyttetur på et tidligere innlegg her. Men nå, altså, etter å ha tatt i bruk verktøyet PhotoFiltre prøver jeg med et lite bilde av Woffgang som sover i bilen på hyttetur. Da er han rolig for han vet at mor ikke drar fra ham når han har kontroll over framkomstmiddelet. Nå skal det bli kjekt å illustrere bloggen litegrann. Jeg blander nok litt fag og annet, men det får eventuelle blogglesere bære over med

Skolebiblioteket - mer enn magi

Skolebiblioteksatsing er "in" for tiden, og det er vi mange som er veldig glad for. Skolebibliuotekløftet har kommet på banen og fått politiker høyt oppe i systemet i tale, kartleggingen av skolebibliotek som Møreforskning har gjort på vegne av Utdanningsdirektoratet viser med all tydelighet at vi trenger satsing på skolebiblioteket. Djupedal kaller seg selv for en bibliotekentusiast og sier: "jeg vil at flere skal få glede av magien som skolebiblioteket kan åpne". Heldigvis sier han også "Vi vil sette skolebibliotekene i stand til å utnytte sitt pedagogiske potensial".
Dette er mulighetens tider for skolebibliotekene, og vi som er opptatt av gode skolebibliotek må gripe mulighetene. Skolebiblioteket skal fylles med innhold, og vi må være bevisste på hva vi skal ha der. Magi er besnærende, og selvsagt skal bøkenes kunstens og kulturens magi være i skolebiblioteket. Barn og unge skal møte forfattere, kunne lese og drømme og få høre om og bli lest for fra spennende og kjekke bøker. Men dette er bare en del av skolebiblioteket. Vi må venne oss til å tenke på skolebiblioteket som et læringssenter med et stort " pedagogisk potensial", og fortelle hverandre, lærere, skoleledere skoleeiere, rikspolitikere, foreldre og elever at skolebiblioteket er mer enn magisk.

En søndags formiddags leseopplevelse

Jeg hadde en fantastisk morsom leseopplevelse en søndagsformiddag i sommer( av de mange regntunge). Krøpet opp i sofakroken leste jeg Selma Lønning Aarøs bok "En rekke avbrutte forsøk". Jeg lo så jeg rista flere ganger - til tross for at jeg sjelden ler av bøker (Manglende humoristisk sans?). Boka der hun prøver å beskrive sin oppvekst men lar de andre hovedpersonene, særlig mor, lese utkastet er bare så fin. Jeg skal anbefale den veldig til mine lånere. Tror den vil være kjekk for mange av elevene her, lett å lese, morsom, og gjenkjennelig, sjøl om dette er 80-tallsoppvekst.

Skolestart

I dag kom de, alle de nye eleven. Utrolig lite lyd i dem da de fant plassene sine sammen med resten av den nye klassen i kantina. Det forandrer seg nok etter hvert. Og så kom alle de "gamle" elevene litt senere - de som var her i fjor, og er kjent. Litt mer prat mellom dem, men til og med de var nokså stille, egentlig. Nå står utfordringene i kø - for både elevene og oss som jobber for og med dem. Brukeropplæringen i biblioteket planlegges, den digitale virkelighet må vektlegges mye sterkere enn før, og jeg gleder meg til å ta i bruk 2.0 verktøy. Jeg var på kurs sammen med norsk-, engelsk- og samfunnsfaglærerne om digitale verktøy i undervisningen på fredag. Der fikk vi mange gode tips, og noe av det skal vi bruke på biblioteket også, bl.a. i leseprosjektene våre. I helse- og sosialfag planlegger vi (norsklærer + alle faglærerne + jeg) et prosjekt med skjønnlitteratur for å belyse spesielle emner i undervisningen. Vi vil gjerne ha en blog, eller en wiki, hvis det passer bedrei dette prosjektet. Vi får se.

Men jeg lurer litt på hvordan jeg skal få tida til å strekke til når det er så mye digitalt å holde på med. Jeg vil jo gjerne ha litt tid til hage og frisk luft også.

Ny uke begynt, og jeg er kommet tilbake fra hyttetur med venner på Sørlandet. Været var ikke det beste, men vi hadde en kjempefin tur. Woffgang trivdes og sov godt i bilen om nettene.
Vel hjemme og på jobb igjen er jeg opptatt av skolebiblioteket i videregående skole, og vår profilering som et fagbibliotek. At skolebiblioteket i videregående skole er temmelig forskjellig fra skolebiblioteket i grunnskolen kommer altfor lite fram, så jeg driver og engasjerer meg litt i det.
Bibliotek i videregående skole er i første rekke fagbibliotek. Norskfaget, kultur og lesestimulering er bare en lite del av vår hverdag.
En annen ting som kjennetegner den videregående skolen i motsetning til grunnskolen er at videregående skoler er forskjellige – alt etter hvilke fagkretser det undervises i. Dette gjør at innholdet i skolebibliotekene blir forskjellig, og at satsingen på skolebibliotekene på den enkelte skole og i de forskjellige fylkene dreier seg om å bygge opp spesialbibliotek som dekker skolens behov. Vi kan ikke dekke skolenes behov dersom politikere, skoleledere, og til og med bibliotekfolk tenker på skolebibliotekene som små folkebibliotek.
Digitale læremidler og nye undervisningsformer i den forbindelse kan bli skolebibliotekets nye sjanse hvis tankegangen hos oss som arbeider med bibliotek i skolen forandrer seg. Men det kan også bli vår død i skolesammenheng, hvis vi ikke begynner å tenke på skolebibliotekets rolle i den digitale hverdagen og er villige til å fjerne oss fra den tradisjonelle bibliotektenkingen.

Velkommen til bloggen min

Dette er min personlige blog om skolebibliotek og skolebibliotekets utfordringer og innhold, om litteratur og sånt, og litt om en og annen blomst jeg finner på min vei. Det kan også hende at Woffgang, hunden min tar seg en tur innom en gang i blant.