Kompetanse og skolebibliotekarer

Jeg har tenkt mye på dette etter at jeg var i USA. Hvem er ansatt i skolebibliotekene våre? I følge den nye rapporten om skolebibliotek http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2678

har 60% av bibliotekarene ved videregåene skoler bibliotekutdannelse på bachelornivå, og 11% ved grunnskolen.Hver 4. bibliotekansvarlige har i tillegg minst en halvtåreseining i bibliotekkunnskap. Det vi ikke vet er hvilke forutsetninger de 40% som ikke er bibliotekarer har for å ha ansvaret for skolebiblioteket i videregående skole, men jeg har kjennskap til at noen har tatt første året på bibliotekhøgskolen som fjernstudium.. I grunnskolen er det som oftest lærere som har ansvaret - i videregående den som rektor og annsettelsesråd finner det betimelig å ansette. Vi har ingen sertifisering av skolebibliotekarer, heller ingen formelle krav til kunnskap- selv om det i utlysningstekster ofte står at man søker etter fagutdannet bibliotekar. Når en tømrer blir ansatt som lærer i byggfag i videregående skole blir vedkommende pålagt videreutdanning, -men hvis en med videregående skole, god ordenssans, som liker å lese og er glad i ungdom blir ansatt som skolebibliotekar stilles det få spørsmål om formalkompetanse. Hvem av disse har best kompetanse i den stillingen de har fått?? Kanskje dette setter det hele litt på spissen, men det er et problem at utdanningsmyndighetene i Norge tar så lett på utdanningskravene til skolebibliotekarene. Vi skal være med på å dyktigggjøre norsk ungdom for arbeidsliv og videre studier i en stadig mer informasjonsrettet verden, likevel er det altfor mange som går ut fra videregående skole uten å ha fått noe særlig opplæring i informasjonssøk og kildekritikk. Dette er bl.a. en hovedoppgave for bibliotekene, men krever en viss kompetanse av skolebibliotekarene.

Til sammenligning: Skolebibliotekarene i Michigan - eller "Media specialists" som de het, hadde bachelorgrad i pedagogikk og mastergrad i bibliotekkunnskap for å kunne kalle seg Media specialist - andre ansatte var associates - de sørget for at bibliotekene var ryddige og tok seg av mer rutinepreget arbeid - utlån mm.

Bildet viser et high-school bibliotek i Traverse City, MI. Så ryddig er ikke mitt bibliotek,men så har jeg heller ingen associate til hjelp.

Skolebibliotek, friluftsliv og rektors styringsrett...

”Noen har satset på bibliotek, noen på teknolab, noen på idrett og friluftsliv, noen på kunst og kultur osv. Elevene får dermed ulike tilbud på ulike skoler, selv om kjernen i skolene er lik når det gjelder læringsmål for elevene.” Dette sitatet er hentet fra en vurdering direktøren for Oppvekst og levekår og skolesjefen i Stavanger har gitt til et spørsmålsom ble stilt av en bystyrerepresentant i kommunalstyret. En kan saktens spørre seg selv om skolesjefen og direktøren vet hva et skolebibliotek er/skal være, og skolebibliotekets betydning for å få gjennomført kunnskapsløftet. Det står mye mer i denne vurderingen,bl.a. "Det er imidlertid også forskjeller mellom de skolene som har satset på bibliotektjenesten. Ressursbruken kan være tilnærmet lik, men bruken av biblioteket og hvorvidt det blir et sentralt element i skolehverdagen, varierer likevel mye. " Betyr dette at siden de som har satset (det sies ingenting om hvor mye...) ikke er like har det ingen ting for seg å satse?? Det hele munner ut i at siden skolene i Stavanger har innført frihetsledelse kan man ikke komme med normer eller standarder for skolebibliotek, og slik sett betyr vel dette at i Stavanger mener man at skolebiblioteket er av liten eller ingen betydning for elevene. Men hvor skal da elever og lærer få verktøy som stimulerer elevenes språkutvikling skriftlig og muntlig, og trener lesefedighetene? Og hva med informasjonskompetanse, digitalkompetanse,kildekritikk??
Vurderingen kan leses her: http://www.stavanger.kommune.no/publikum/offentli.nsf/SVGalle/C1256F65004F872BC125737700371AB5/$FILE/07049550.DOC

Skolebesøk i Michigan

Første stopp, mandag, var på en Junior High School (tilsvarer vår ungdomsskole)i Traverse City-området nord i Michigan. Skolen hadde over 1200 elever (Tenk på det: 1200 12-14åringer under samme tak!!) og på biblioteket arbeidet en skolebibliotekar (Mediaspecialist) og 2 medarbeidere (Associates). Det første som slo meg da jeg kom inn var at biblioteket var utrolig ryddig og ordentlig! Biblioteket var romslig og oversiktelig, og selv om lesing og skjønnlitteratur hadde en framtredende plass var det helt tydelig at skolebiblioteket på dette utdanningstrinnet var et sted der elevene skulle tilegne seg informasjonskompetanse. Det var god plass til arbeid og studier, og en stor samling referanseverk og tidsskrift på biblioteket. Det var også tilgang til datamaskiner, og datarom med inngang fra biblioteket.
Jeg var også på en High school (videregående skole) på omtrent samme størrelse og med samme antall ansatte i biblioteket. Her hadde de akkurat da en utstilling av "Banned books" og et prosjekt knyttet til det.
Det ble lagt stor vekt på å undervise elevene i informasjonsinnhenting, søketeknikker og kildekritikk, og hvert nytt prosjektarbeid ble innledet med en time i biblioteket der temaet ble klargjort og det ble gitt råd og opplæring i hvor og hvordan elevene skulle søke fram informasjonen de trengte. Denne timen var et samarbeid mellom lærer og skolebibliotekar. Jeg var så heldig å få overvære deler av en slik time. Selv om internett hele tiden var lett tilgjengelig ble de først lært opp til å bruke andre kilder, oppslagsverk og trykt materiale og databaser skolene abonnerte på, og til slutt frie internettsøk. Slik var elevene sikret at det materialet de fant hadde akademisk troverdighet, og både kildekritikk og undervisning i å ha med gode kildehenvisninger i oppgavene ble sterkt vektlagt. Her kan nok det norske skolesystemet ha mye å lære. Vi vet at mange norske studenter kommer på universitetene uten så altfor mye kunnskap om dette.

Tirsdag var turen kommet til elementary schools - grunnskolebibliotekene. Jeg fikk være med Pat Parson, som var K-6 Library/Media Specialist for Traverse City Area Public Schools (kanskje vi kan kalle henne distriktsskolebibliotekar..). Hun hadde fagansvar for 16 skolebibliotek og reiste rundt og besøkte dem alle ca. tre timer hver 14.dag. På skolebibliotekene var det ansatt medarbeidere (Associates) som var til stede hele skoletiden, og tok seg av det daglige arbeidet. Det slo meg at dette kunne ha overføringsverdi til norske forhold. Vi vil neppe kunne få utdannede bibliotekarer eller lærere med tilleggsutdannelse i skolebibliotek i alle våre grunnskoler, men kanskje er koordinator i hver kommune??
Lokalene i grunnskolebibliotekene varierte mer i størrelse og plassering, men man var midt oppe i en rehabilitering av skolebyggene, og i alle nyrehabiliterte skoler var det lagt vekt på at biblioteket skulle være sentralt plassert og nær hovedinngangen.
Lesing og litteraturformidling hadde en større plass på disse bibliotekene, men også disse hadde gode samlinger av relevant faglitteratur. Når de yngste klassene kom på biblioteket var det ofte lagt opp til lese- eller fortellerstund, og alle bibliotekene hadde koselige lesekroker der det var plass til minst en klasse av gangen.
Et av bibliotekene var kombinasjonsbibliotek. Dette er uvanlig i USA, men ute på den langstrakte halvøya Mission Peninsula var lokalbefolkningen ivrig etter å få et folkebibliotektilbud på stedet og initierte kombinasjonsbiblioteket på skolen. Samlingen var felles, og både Pat og den lokalt ansatte mente at elevene der var heldige, som da fikk det beste av begge bibliotektyper. På dette biblioteket hadde de en temaperiode om "Trollmannen fra Oz", og biblioteket var flott dekorert. Alle klassene fikk presentert boka eller filmen på en eller annen måte på klassebesøk, de minste fikk høre en forkortet fortelling, og de større arbeidet med temaet på forskjellige måter.